Var Tunguska-katastrofen et UFO-krasj?

Den 30.juni 1908 skjedde det noe i Tunguska i det sibirske høylandet som mest av alt må ha fortonet seg som litt av en apokalypse. Det skjedde en voldsom eksplosjon et stykke over bakken. Alle trær i en omkrets på over 30 kilometer ble blåst overende. Så sent som i 1960 kunne man fortsatt observere de voldsomme virkningene eksplosjonen hadde på omgivelsene og det var mulig å se de forkullede restene av trær fra luften. Mange av dem hadde fått hele barken slitt av. Øyenvitner og folk som bodde i området da katastrofen inntraff kunne fortelle at de like før eksplosjonen hadde sett en ildkule som kom farende over himmelen, så kraftig og så lyssterk at den fikk selv sollyset til å virke mørkt. Mange beskrev det som en søyle av ild som falt mot jorden etterflt av tre eller fire skrall og en knasende lyd. Eksplosjonen hadde en slik kraft at hester som gikk ute 600 km borte ble slått i bakken og en del av innbyggerne i dette tynt befolkede området fikk merkelige brannsår på kroppen. Bonden S.B Semenov som satt på trammen utenfor huset sitt mer enn 60 km borte, fortalte at han hadde senket blikket instinktivt ved synet, og at eksplosjonen medførte at skjorten hans nesten brente seg fast i kroppen hans. Sekunder senere ble han feid av trappen av det voldsomme lufttrykket og ble slått i svime. Da han våknet igjen, hørte han et voldsomt bulder, omtrent som torden. En nabo, P.Kosolopov hadde stått med ansiktet mot ildkulden og ble ikke oppmerksom på noe uvanlig før ørene hans begynte å svi. En tugusisk reingjeter fortalte vitenskapsfolkene etterpå at en flokk på 500 reinsdyr hadde blitt totalt utslettet. I hytta til en annen gjeter var alt brent opp, inklusiv klærne hans.

Ingen forklaring

Den dag i dag finnes det ingen forskere som kan si med sikkerhet hva som egentlig skjedde denne dagen i Tunguska. Flere hypoteser har blitt satt fram, fra meteorittnedslag, kometnedslag, et stykke antimaterie som kom inn i jordatmosfæren, et svart hull og så videre. Et merkelig faktum er at eksplosjonen ikke etterlot seg noe krater, noe som ville ha vært å vente hvis det hadde vært en komet eller en meteor som slo ned. Men noe slikt finnes ikke, bare spor etter en voldsom eksplosjon som mest av alt ligner på en atomeksplosjon. Typisk for atomeksplosjoner er nettopp den voldsomme trykkbølgen og varmeutviklingen. Overlevende etter Hiroshima-bomben opplevde at klærne deres ble brent av og de fikk store brannskader i huden. Senere undersøkelser har også vist spor av radioaktivitet i området. Undersøkelser av variasjonen i jordmagnetismen på den tiden viste også en slående likhet med den virkningen en atomeksplosjon i atmosfæren har. Hvis det var en komet, meteoritt eller et annet himmellegeme som braste inn i jordatmosfæren og traff Tunguskaområdet i Sibir denne dagen, har man med rette undret seg over at det ikke er bevart noen bestanddeler av dette himmellegemet. Så langt er det i alle fall ikke funnet spor av det.

Atomeksplosjon?

Man har derimot funnet bitte små grønne partikler som kalles trinitter. Dette er også et tegn på at det faktisk var en atomeksplosjon. En slik eksplosjon får nemlig jord og støvpartikler til å smelte og danner slike små trinitter, som de kalles. Endringene i plantevekst etter katastrofen er de samme som har blitt observert etter Hiroshima og Nagasaki-bombene. I tillegg peker ødeleggelsene av skogen i området mer mot en intens utstråling fra en atombombe enn fra en vanlig avsviing. I følge to russiske forskere, Alexander Kazantsev og Felix Zigel mener alt dette tilsammen peker i retning av at vi har å gjøre med en atomeksplosjon som inntraff i en høyde over bakken på omlag 3 km. Men hva kan ha forårsaket en atomeksplosjon over Sibir i 1908?

Så hva var det som egentlig skjedde?

Tallrike øyenvitneskildringer forteller at man så en stor, blåaktig, sylinderformet gjenstand med en hale i flere farger etter seg. Vitnene forteller om øredøvende støy, noe som i følge forskerne kan tyde på at farten var moderat, kanskje rundt 2400 km /t. Det ødelagte området har form av en elliptisk kurve og eksplosjonen fulgte med andre ord en bestemt linje. I trinittkulene har man funnet metallfragmenter som trolig må stamme fra selve gjenstanden.

UFO-teori

Alle disse kjensgjerningene har ledet to britiske forfattere, John Baxter og Thomas Atkins til å trekke følgende konklusjon: Den 30.juni 1908 styrte et ukjent romfartøy i vanskeligheter mot jorden for å prøve å lande. Etter at det hadde kommet inn i jordatmosfæren, gjorde det en stor bue og gikk inn for landing. 3000 meter over bakken inntreffer imidlertid et totalt havari. Oppvarming av kjernefysisk drivstoff over kritisk terskel, fremkalte en atomeksplosjon på 30 megatonn som svidde av bakken i en omkrets av 40 km og forbrente mennesker som befant seg 600 km unna. Hvem som befant seg i dette romskipet og hvor de kom fra forblir et mysterium.

Kilde: Verdens uløste gåter, Forlaget Det Beste, 1977

-Jeg drepte en UFO-mann

En av dem som angivelig skal ha vært med på den topphemmelige militære etterforskningen av Roswell-hendelsen i 1947 var "Black Mac" Mark Magruder, en tidligere Ace WWll pilot. Han hadde båret på sin hemmelighet i over 50 år som følge av det taushetsløftet han hadde avlagt. På dødsleiet valgte han likevel å lette samvittheten og prate ut overfor familien sin. Han fortalte blant annet om hangar 18 ved Wright Patterson-basen i Dayton som var det stedet hvor vrakdeler og lik etter UFO-personell ble samlet inn. Fra Roswell-vraket hevdet han at det ble funnet 14 menneskelignende skapninger. De var små, målte ikke mer enn ca 120 cm, hadde store hoder og bare fire fingre. En av dem var i live da de ankom basen i Dayton. De hadde forsøkt å holde den i livet, men manglet nok de nødvendige kunnskaper om hva slike vesener trenger, så den døde etter hvert. Dette hadde tydeligvis tynget ham, og han led av samvittighetskvaler.

- Vi drepte ham, hadde han i følge sønnen sagt.

I følge ham og etter hvert også flere andre troverdige vitner, fungerte denne spesielle hangaren nærmest som et lager for styrtede UFO-vrak. De døden kroppene til UFO-mannskap som ble funnet på Roswell og andre steder, ble oppbevart i spesielle kolber og frosset ned på rundt 80 kuldegrader.

UFO-crash i Mexico

Roswell-hendelsen var nemlig ikke den eneste. I 1948 skal det også ha crashet en UFO ved Aztek i Mexico. Frank Scully, som var øyenvitne til hendelsen, forteller at han hadde kommet over et tallerkenformet fartøy på bakken. Fartøyet var omtrent 30 meter i diameter og hadde vinduer. Et av vinduene var knust. Inne i tallerkenen var det 14-16 humanoider, alle var døde. De målte fra 90 cm til noe over en meter. Tallerkenen var laget av lettmetall som minnet om aluminium, men metallet var utrolig solid og umulig å påvirke verken med varme eller drill.

Senere ble også dette området avsperret av militært personell, og vraket ble fjernet. Det spekuleres i om også dette vraket også ble fraktet til Wright Patterson-basen.

Fra 1947 til 1969 ble UFO-observasjoner etterforsket av det amerikanske flyvåpenet under kodenavnet prosjekt Blå Bok. Prosjektet hadde sitt hovedkvarter nettopp ved Wright Patterson-basen. Flere av dem som var med på prosjektet og arbeidet ved basen har i ettertid brutt med sine taushetsløfter og lekket opplysninger fra basen som har stadfestet av Wright Patterson fram til 1969 var et sted hvor UFO-materiale ble samlet inn, undersøkt og forsket på. Man skal ha lagret UFO-vrak i store underjordiske hangarer, og i tunneller under bakken var det laboratorier hvor kroppene til de døde androidene ble oppbevart og undersøkt.

Hensikten var trolig å prøve å utnytte teknologien i UFOene militært og teknologisk. Hvorvidt man har lyktes med dette, er vanskelig å si, men mange har spekulert i om en del av USA's høyteknoloske prosjekter, som Stealth- flyet kan være basert på UFO-teknologi.

I 1969 ble imidlertid basen flyttet fra Wright Pattersen og det spekuleres på at UFO-undersøkelsene fra da av ble utført på det topphemmelige Area 51 sør i Nevada.

UFO-crash i Kecksburg?

Den 9.desember 1965 ble det sett et kraftig lys fra himmelen over byen Kecksburg i Pennsylvania. Lyset var synlig over seks stater og ble sett av tusenvis av øyenvitner og kunne i utgangspunktet minne om en meteoritt. Da objektet nærmet seg Kecksburg, skjedde det imidlertid i følge øyenvitnene noe rart. Det bremset plutselig opp, saktnet farten, som om det gikk inn for landing, tok en sving for så å forsvinne i skogen like ved. Øyenvitnene antok at det hadde styrtet. Kort tid etterpå ble det observert et blått lys inne i skogen og en røyksøyle som steg til værs.

En av øyenvitnene heter Bill Bulebush og var på det tidspunktet opptatt med å skru på bilen sin utenfor huset. Han så lyset og nedslaget og av nysgjerrighet kjørte han i den retning som det hadde forsvunnet. Ved å gå etter lyset og røyken fant han raskt fram og observerte en kongleformet gjenstand som så ut som en slags kapsel. Kapselen ble beskrevet til å være på størrelse med en Volkswagen boble og var omkranset av en serie merkelige bokstaver, som minnet om egyptiske hieroglyfer. Bulebush våget seg forsiktig nærmere, men turde ikke gå helt borttil fordi han var redd gjenstanden skulle eksplodere. Etter en stund dro han igjen, men kom tilbake litt senere med sin lille sønn. Da var området avsperret og militære bevæpnet med geværer jagde vekk alle skuelystne.

Truet til taushet?

Noen greide likevel å komme seg gjennom sperringene og fikk sett objektet som lå der. Radiojournalisten John Murphy fra radiostasjonen WHJB var blant dem. Han fikk tatt noen bilder og rapporterte på radioen samtidig som han planla et dokumentarprogram om hendelsen hvor han hadde samlet intervjuer med flere av øyenvitner den aktuelle kvelden. Innen dette kom på lufta, fikk han imidlertid besøk av to agenter fra amerikanske myndigheter. I følge sentralborddamen lukket de seg inn på kontoret hans og hadde et lengre møte. Resultatet av møtet ble at de aller fleste bildene han hadde tatt ble konfiskert sammen med filmen. Dokumentarprogrammet han hadde laget ble omarbeidet under påskudd av at enkelte av vitnene ikke ønsket å stå fram. Konklusjonen i den omarbeidede versjonen av programmet var at objektet som falt ned hadde vært en meteor. Selv snakket han aldri mer om hendelsen. Før møtet med de mystiske agentene hadde han sett på dette som hans livs scope. Hva som enn hadde blitt snakket om på kontoret hans den dagen, forble en hemmelighet som han tok med seg i graven. I februar 1969 ble han påkjørt og drept av en uidentifisert bil da han skulle krysse gaten.

Hvem lyver?

Den offisielle rapporten fra amerikanske forsvarsmyndigheter etter hendelsen i Kecksburg var at det dreide seg om en meteor og at man ikke fant noe i skogen. I følge rapporten hadde tre militære stått for leteaksjonen som altså endte uten resultat.

Denne rapporten står imidlertid i skarp motsetning til det Bill Bulebush og flere andre øyenvitner kunne fortelle. I følge dem var det en stor avdeling soldater på plass med våpen ute i skogen. Etter at letingen hadde pågått en stund, observerte også øyenvitner at en militær lastebil forlot åstedet med noe stort gjemt under en presenning.

Det er helt åpenbart at noen lyver om denne historien. Spørsmålet er bare hvem og hvorfor.

Hvis det virkelig var en meteor som falt ned denne kvelden, hvordan kan det ha seg at flere øyenvitner kunne sverge på at den både hadde saktnet farten og endret kurs før den traff skogen? Og om så var, hvorfor var et meteorittnedslag så hemmelig at hele området måtte avsperres og bevoktes av bevæpnede soldater mens undersøkelsene pågikk?

Min konklusjon er at amerikanske forsvarsmyndigheter vet mye mer enn de vil innrømme.

Sannheten om Torino-kledet

Som luthersk prest og protestantisk kristen har jeg aldri vært spesielt opptatt av relikvier og anser de fleste relikvier for forfalskninger. Unntaket er Torino-kledet som har fascinert meg i mange år. Kledet er spesielt fordi det inneholder et avtrykk av en person som av utseende ligner den tidlige kunstneriske framstillingen av Jesus. Personen har merker etter pisking, tornekroning og korsfestelse, som stemmer forbløffende med det Bibelen forteller. I tillegg finnes det noen detaljer som ikke er nevn i Bibelen, men som godt kan stemme. Personen har et skrubbsår på kneet. I følge evangelistene, ble en annen tvunget til å bære Jesu kors. Han har tydeligvis ikke greid å bære det og har muligens segnet under byrden.

Omdiskutert

Diskusjonen om dette kledet har vært omfattende og langvarig. Det er flere grunner til at jeg føler meg overbevist om at kledet er ekte.

For det første har en nærmere undersøkelse av kledet vist at bildet faktisk er et negativ. Denne oppdagelsen ble gjort første gangen noen forsøkte å fotografere det. Da kom bildet tydelig fram på fotografens negativ og flere av detaljene på bildet ble synlige. Spørsmålet som denne oppdagelsen reiser er jo hvordan i all verden en middelaldersk kunstner har kommet på den tanken å lage bildet som et negativ?? Negative fotografier ble jo ikke kjent før fotografikunsten ble oppdaget. Hvis dette er laget for hånd av en eller annen falskner, så er det et enda større mirakel enn om det er ekte.

For det andre så har en nærmere undersøkelse av kledet vist at det slett ikke er noe maleri. Man har undersøkt fibrene i kledet i mikroskop og ser at bildet nærmest er brent inn på det øverste laget med fibrer. Hvis det hadde vært et maleri, ville malingen ha trengt inn i fibrene på en helt annen måte. Bildet minner mer om en fotostatkopi enn av et kunstig fremstilt maleri.

For det tredje, og det er kanskje det merkeligste, så inneholder bildet tredimensjonal informasjon. Kledet har blitt undersøkt med et avansert apparat som analyserer avtrykket ved hjelp av moderne datateknologi. Undersøkelsen viste at avtrykket ikke er et todimensjonalt bilde, men inneholder tredimensjonal informasjon. Ved hjelp av apparatet greide man å gjenskape en tredimensjonal figur.

For det fjerde, avtrykket viser at en mynt har blitt presset over øyet på den døde. En undersøkelse av dette avtrykket ved hjelp av elektronmikroskop, har avslørt den latinske teksten på mynten og viser at det dreier seg om en lepton som stammer fra keiser Tiberius sin tid. Tiberius var keiser i Jesu voksne alder. Skikken med å legge en mynt over øyet på den døde var vanlig på den tiden. Hensikten var å holde øynene lukket.

For det femte har analyser av pollenkorn i kledet vist at kledet stammer fra Midtøsten, det har i det minste vært oppbevart der.

Vitnespyrd om oppstandelsen?

En karbon 14-analyse av kledet i 1989 ga imidlertid tilhengerne av kledet et skudd for baugen. Denne analysen daterte nemlig kledet til middelalderen. Det har imidlertid blitt reist kritikk mot denne analysen, blant annet fordi det viste seg at prøven var tatt fra en nyere del av kledet. Kledet har nemlig blitt skjøtet. En annen sak er det også at karbon 14-metoden ikke er pålitelig om det har blitt utsatt for en eller annen form for stråling. Da er vi over til hva som kan ha skapt dette bildet. De eneste parallellene man kjenner er fra bombingen av Hiroshima og Nagasaki i 1945. Etter atombomben ble det nemlig senere avslørt avtrykk av ulike gjenstander på vegger og lignende etter den kraftige energistrålingen. En teori er derfor at avtrykket har oppstått som en følge av en kraftig energiutladning, et kraftig lysglimt. Kan avtrykket være et fysisk vitnespyrd om Jesu oppstandelse? Det kan selvsagt aldri bevises, men forsøkene på å bortforklare kledet reiser i virkeligheten mange flere spørsmål enn det besvarer, for hvis kledet skulle være en forfalskning, hvordan i all verden har en middelalderfalskner vært i stand til å lage noe slikt for hånd? Det spørsmålet har hittil ingen besvart.

Atomkrig for 12000 år siden?

Det er mye som tyder på at atomkraften og muligheten til å ødelegge verden med atomkraft ikke er noe nytt i historien. Det gamle indiske skriftet Bhagavadgita, som en regner med har blitt skrevet en gang mellom år 400-100 før Kristus beskriver hendelser som angivelig skal ha skjedd for 12000 år siden. Her heter det blant annet at det skjedde eksplosjoner med lysglimt som var sterkere enn 1000 soler og de overlevende opplevde å miste hår og negler - typiske symptomer ved stråleskade og noe som kjennes igjen blant de overlevende fra Hiroshima. Arkeologiske utgravninger i Indusdalen har påvist et lag med sand der sanden har smeltet og blitt til glass, noe som tyder på at den har blitt utsatt for en enorm energi. Det samme fenomenet har blitt observert ved atomeksplosjoner i moderne tid. Arkeologene har også funnet skjeletter til mennesker som døde plutselig for ca 12 000 år siden.

Ragnarokk
Hvis det virkelig har forekommet atomkrig i verden i gammeltid, så kaster det også lys over en del merkelige beskrivelser i norrøn mytologi. Mange har hevdet at skildringen av Ragnarokk blitt til i etterkristen tid og er påvirket av Bibelens beskrivelser av dommedag. Det begrunnes med at beretningen finnes i den eldre Edda som er satt sammen på 1200-tallet, i kristen tid. Den gamle Edda inneholder imidlertid tekster av ulik opprinnelse og det er sannsynlig at mange av beretningene er av mye eldre dato. En nærmere undersøkelse av Ragnarokk-skildringene kan i stedet tyde på at de inneholder vage reminiscenser av en atomkatastrofe. Ragnarokk innebærer et stort slag mellom mennesker og æser på den ene siden og jotnene på den andre. Krigen ender med at nesten alt levende blir utslettet, inkludert æsene og det blir starten på en ny verden. Verden blir befolket på nytt av to overlevende mennesker.
Ragnarokk etterfølges av fimbulvinteren, en vinter med mye snø og sterk kulde, nøyaktig slik man ser for seg resultatet av en atomkrig. Da vil solen bli formørket av mye aske og partikler i atmosfæren, noe som vil medføre at temperaturen på jorden for lang tid vil bli langt lavere enn den er i dag. En fimbulvinter kan meget godt sammenlignes med den såkalte atomvinteren.
Men er det virkelig mulig at noe slikt kan ha skjedd for 12 000 år siden?

Avanserte fortidssivilisasjoner

Vi har lett for å tenke oss menneskenes historie som en lineær utvikling fra de første primitive mennesker via steinalder, bronsealder og jernalder og fram til i dag. Men menneskeheten har jo eksistert på jorden i tusenvis av år og menneskene for tusenvis av år siden hadde sannsynligvis den samme intelligensen som mennesker av i dag. Er det så fullstendig utenkelig at mennesker for noen år siden har gjort mange av de samme oppdagelsen som vi har gjort i vår tid?

Arkeologiske funn støtter forøvrig opp om tanken at fortidens mennesker både hadde fly og en rekke avanserte maskiner. Men hvis alt dette gikk under i en atomkrig for 12 000 år siden, hvor mange spor ville det være igjen av dette i dag?

Jeg tror det er enda lite vi vet om menneskenes historie.

Dødens triangler

Et av de merkeligste fenomener som jeg har hørt om er de merkelige forsvinningene i det såkalte Bermudatriangelet. Dette mystiske havområdet, som også har blitt kalt for Dødens triangel, er området mellom Bermuda, Puerto Rico og Floridas sørspiss, et område på ca 2,5 millioner km2.

Fenomenet ble først allment kjent etter Charles Berlitz bok Dødens Triangel som kom ut i 1974. I senere tid har det imidlertid blitt kjent at det finnes et tilsvarende triangel i Stillehavet, omtrent på samme breddegrad, som også er beryktet for mange mystiske forsvinninger av fly og skip.

Felles for mange av disse forsvinningene er at fly eller skip forsvinner plutselig og uten spor. I mange av tilfellene har man rapportert om at man har fløyet inn i en mystisk hvit tåke forut for forsvinningen, instrumenter og kompass har plutselig sluttet å virke og ingen vrak eller vrakrester har noensinne blitt funnet.

Tidsforskyvninger

Noen har imidlertid overlevd og deres beretninger har det etter min mening blitt lagt altfor liten vekt på i mange av de teoriene og løsningsforslagene som har kommet fram til nå. Man har skyldt på stormer og plutselige uvær, gasser som har boblet opp i havet og gjort at skip ikke kunne flyte osv.

Ingen av disse "fornuftige" forklaringene kan imidlertid forklare den tidsforskyvningen som mange av de involverte faktisk har opplevd. En flyver som opplevde å fly inn i en merkelig hvit sky opplevde ikke bare at instrumentene nærmest løp løpsk, men også at han på uforklarlig vis hadde mistet 30 minutter av flytiden og ankom 30 minutter tidligere enn han normalt ville ha gjort. En del av tiden hadde nærmest blitt borte i løpet av flyturen. En ny bok har nå kommet på markedet, forfatteren Gian Quasar har kommet ut med boken Into the Bermuda Triangle: Pursuing the Truth Behind the World's Greatest Mystery hvor han
tar opp problemet i sin bredde og gir en god oversikt over de nyeste teoriene omkring de merkelige fenomenene i dette omstridte havområdet samtidig som han gjør en vurdering av dem og kommer med sine egne.

Dragens triangel

Bermudatriangelet er imidlertid ikke det eneste havområdet hvor det foregår merkelig ting. Et havområde utenfor Japan er kjent som Dragens triangel, djevelens triangel eller Stillehavets Bermudatriangel. Området strekker seg fra Japans østkyst, omtrent 100 km fra Tokyo, rundt Miyake øya. Området er kjent ikke bare for sine mange uforklarlige forsvinninger av fly og skip, men også for uvanlig mange UFO og USO-observasjoner. USO er en forkortelse for Unidentified Submarine Object. Forfatteren Roy Hatchfield har nylig kommet ut med boken DRAGON'S TRIANGLE...UFO BASE? (ATLANTIUM) hvor mysteriet blir drøftet i lys av de seneste hendelsene og de nyeste teoriene.

Det synes meg klart at det ikke finnes noen teori som greier å forklare alle fenomenene rundt alle disse forsvinningene på en fornuftig måte, ut i fra kjente naturlover og naturkrefter. Skal man ta hensyn til alle observerte og rapporterte fakta, så har vi å gjøre med ukjente krefter eller naturlover som enda ikke er nærmere beskrevet. Muligens er Charles Berlitz inne på noe når han antyder at Einsteins generelle felt-teori kan være den teorien som kommer nærmest en logisk løsning.