Sannheten om Roswell?

Får vi noensinne vite hva som egentlig skjedde ved Roswell i 1947? Det er foreløpig lite som tyder på at amerikanske myndigheter har fortalt sannheten om denne mystiske hendelsen. Blir de ulike versjonene mange nok og forskjellige nok, så tyder det heller på at noen forsøker å dekke over den virkelige hendelsen. Den første offisielle versjonen fra amerikanske forsvarsmyndigheter gikk ut på at en UFO hadde krasjet ved Roswell og at det var omkomne utenomjordiske vesener ved krasjstedet. Denne meldingen skapte verdenssensasjon og ble gjengitt i nyhetsmeldinger over hele verden. Dagen etterpå ble meldingen dementert. Det var slett ikke en UFO som hadde styrtet ved Roswell. Det var en værballong. Hvordan en militær offiser på høyt nivå kunne ta feil av en UFO med døde utenomjordiske og en helt alminnelig værballong forklares ikke nærmere, men i 1947 var folk tydeligvis villige til å tro hva som helst når det bare kom fra offisielt hold. I alle fall bidro dette til at det ble ro om hendelsen og ingen stilte spørsmål. Det må likevel nevnes at en av de første vitnene som fant vrakrester etter krasjet kunne sverge på at det var noe helt annet som ble vist fram på TV som rester av den krasjede "værballongen" enn det han hadde funnet ute på jordene sine. Det gikk mange år uten at Roswell-hendelsen ble tatt opp igjen i media, men på 80-tallet ble det ny interesse for saken. Etter hvert kom amerikanske forsvarsmyndigheter opp med en ny versjon av hendelsen. Det var likevel ikke en værballong som hadde styrtet utenfor Roswell, men en topphemmelig mogul. Mogulene ble brukt i årene etter krigen for å overvåke luftrommet for mulige atomangrep og var hemmelige. Det var tredje versjon av hendelsen som ikke forklarer hvordan de første vitnene kunne påstå at de hadde sett "aliens" ved krasjstedet. De første offisielle meldingene hevdet nemlig dette.

Sovjetisk spionfly?

I senere tid har en fjerde versjon lekket ut. Denne versjonen er blant annet formidlet av journalisten Annie Jacobsen i hennes bok "Area 51". Hun hevder at hennes kilder har røpet at det som krasjet ved Roswell verken var en værballong, en UFO eller en mogul, men et sovjetisk spionfly konstruert som en flyvende tallerken. I følge hennes kilder skal det ha blitt oppdaget kyrillisk tekst i den krasjede UFOen. Stalin skal i følge henne ha blitt veldig imponert over det hysteriet som hørespillet Klodenes kamp skapte da det ble sendt på radioen i 1938. Folk forstod ikke at det var et hørespill, men trodde det var en nyhetssending. Stalin skal ha sendt flyvende tallerkener bemannet med barn for å skape hysteri i USA. Personlig synes jeg den forklaringen virker lite rimelig. Hvis Sovjetunionen hadde hatt en slik teknologi, ville de selvsagt ha utnyttet den militært til å få et klart overtak over USA. Utover dette er det ingenting som tyder på at Sovjetunionen og Russland skal være i stand til å konstruere flygende tallerkener. At et slikt hemmelig våpen skal ha blitt bemannet med barn, virker også lite rimelig. Det er rett og slett for fantastisk. Mer tungtveiende er det selvsagt at hvis hensikten var å skape hysteri blant amerikanerne, så ville man kanskje heller sendt denne flyvende tallerkenen inn i et litt mer befolket område enn over et landlig område i New Mexico. Hvorfor ble den ikke sendt i lav høyde over New York, f.eks? Hvis dette var hensikten, så må man jo si at det var ganske mislykket.

De første vitnene forteller at det var merkelig skrift på vrakrestene, noe som minnet om hieroglyfer. Hvordan det er mulig å mistolke kyrillisk skrift med fremmedartede hieroglyfer er heller ikke nærmere forklart.

Så hva skal vi tro? Med så mange offisielle versjoner å velge mellom, så mener jeg det først og fremst viser at her er det noen som fortsatt har noe å skjule. Hva som virkelig krasjet ved Roswell i 1947 er fortsatt et mysterium, men det er noe som sier meg at den første meldingen som ble sendt ut var den som var nærmest sannheten.

Et budskap fra verdensrommet?

I 1974 ble et budskap om oss sendt ut i verdensrommet ved hjelp av frekvens-modulerte radiobølger. Budskapet var laget i en koding som man mente skulle være enkelt for eventuelle intelligente mottakere å dechiffrere. Dr.Francis Drake ved Cornel universitetet skrev budskapet med hjelp fra blant andre Carl Sagan. Meldingen ble sendt kun en gang fra radioteleskopet i Arecibo og man siktet det inn mot stjernetåken M13 som befinner seg 25 000 lysår unna. Meldingen ble skrevet i binærkode. Hensikten med meldingen var egentlig ikke å oppnå kontakt, blant annet fordi stjernetåken M13 neppe vil eksistere når meldingen når fram.

Den 15.august 2002 kan det likevel se ut som noen har oppfanget meldingen og gitt oss et svar. Da dukket nemlig denne kornsirkelen opp i nærheten av radioteleskopet meldingen opprinnelig ble sendt fra.

Kornsirkelen viser et bilde som minner mye om populære beskrivelser av UFO-humanoider. Mest interessant er likevel disken ved siden av. Den inneholder den samme koden og nesten den samme meldingen som ble sendt ut i 1974 fra radioteleskopet i Arecibo med noen interessante endringer. Der menneskets gjennomsnittlige høyde var oppgitt, var det endret til litt over 100 cm, en høyde som stemmer påfallende med øyenvitneskildringer av UFO-mennesker. Der jordens posisjon var oppgitt i et system av 9 planeter, var merkingen av jorden endret til merkingen av to planeter, den fjerde og femte planet. Det kan bety at meldingen kommer fra to planeter i et tilsvarende solsystem som det vi lever i. Der menneskets populasjon var oppgitt til ca 8 milliarder, var tallet endret til 22. Det kan bety at disse humanoidene teller 22 milliarder individer og bor på to naboplaneter i et solsystem som enten er vårt eller ligner på vårt.

Det er også gjort andre endringer i meldingen som er litt vanskeligere å tolke. I "vår" opprinnelige melding hadde man forsøkt å beskrive carbon-molekylet som basis-molekylet for livet på jorden. I returmeldingen er dette endret til Silicon. Kan det bety at livet på disse planetene er basert på dette grunnstoffet i stedet for karbon?

Det er vanskelig å tro at spøkefugler kan ha laget denne kornsirkelen. Det er et faktum at mange av kornsirklene beviselig er falsifikater. Det har imidlertid vist seg mulig å skille de ekte fra de falske, blant annet fordi de falske bare har bøyd kornet ned mot bakken, mens det på de ekte er svidd av. De ekte inneholder dessuten stråling som kan avsløres ved geigerteller. Det er dessuten vanskelig å skjønne hvordan en eventuell falskner kan ha fått tak i binærkoden som ble brukt ved den opprinnelige meldingen. Den var nemlig ikke allment kjent. PÅ toppen av det hele er denne kornsirkelen utrolig rik på detaljer og svært velformet. Hvis denne er laget av en falskner er det nesten et enda større mysterium.

UFO-møte i Texas

UFO-rapporter er på ingen måte uvanlige, verken i Norge eller USA, men maken til denne beretningen tror jeg ikke jeg har hørt om før. Dette skjedde i påsken i år, den 24.april på landeveien mellom byen Paris i Texas og Hugo i Oklahoma. En mann var på vei hjem og så plutselig noe som minnet om en sterk stjerne på himmelen. Han stoppet bilen og gikk ut for å se nærmere. Objektet kom rett mot ham og han oppdaget etter hvert at det var en sylinderformet gjenstand med lys i mange farger. Snart kom enda en stjernelignende gjenstand til syne på himmelen. Det viste seg å være et lignende sylinderformet objekt med røde, grønne, orange og hvite farger. Lysene roterte på begge objektene. Begge objektene var synlige i 10-15 minutter og svevde over bakken mens de stod stille i lufta. Så viste det seg en rød lysstråle fra det ene fartøyet til det andre. Laserstrålen ga inntrykk av å være en slags landgang mellom de to UFO'ene. Vitnet forteller at han kunne se små svarte dotter i lysstrålen, omtrent som om noe ble overført mellom de to fartøyene. Han forteller at han fikk inntrykk av at det dreide seg om bortførte mennesker som ble overført fra den ene til den andre. Etter ca 15 minutter forsvant lysstrålen, og begge fartøyene forsvant.

Hva dette egentlig var, er vanskelig å si. Var det et ekte UFO-møte eller dreide det seg om et hemmelig militært eksperiment?

Fikk kristen begravelse

Et forholdsvis lite kjent UFO-krasj skjedde i den lille byen Aurora i Texas i 1897. Dette var før amerikanske og sovjetiske forsvarsmyndigheter mørkla denslags hendelser for å være alene om tilgang til avansert og ukjent teknologi. Derfor kom også hendelsen i avisen og skapte store overskrifter i lokalavisen i lang tid. Dermed er det mulig å lese øyenvitners beskrivelse av hendelsen mer enn 100 år senere. Det som skjedde var i følge avisartikkelen i Dallas Morning News følgende. Et ukjent flyvende objekt ble sett av flere av innbyggerne denne aktuelle dagen. Det kom inn mot byen, endret kurs og høyde flere ganger, før det gikk inn for landing og traff en vindmølle på dommer Proctors eiendom. Sammenstøtet medførte at objektet eksploderte og vrakgods ble spredt over et stort område. Merk at dette skjedde flere år FØR luftskipenes tid og FØR brødrene Wright konstruerte den første flymaskinen som kunne fly. Artikkelen forteller videre at øyenvitner også fant piloten som var død og klart slo fast at objektet ikke kom fra denne verden. De som fant den døde piloten beskrev ham som en marsboer, liten av vekst og med uvanlig utseende. Piloten fikk en kristen begravelse på landsbyens kirkegård og graven ble markert med en liten gravsten med et romskip innrisset på stenen, ikke noe navn.

Vrakrestene etter krasjet ble samlet sammen og ble dels kastet ned i en brønn i nærheten av krasjstedet og noen av vrakdelene ble også gravlagt sammen med piloten.

85 % sannsynlighet

Historien medførte stor lokal sensasjon og det var avisskriving i lang tid etter hendelsen. Etter hvert ble den imidlertid glemt - helt til 1973 da UFO-etterforskere bestemte seg for å undersøke historien nærmere og prøve å komme i kontakt med gjenlevende vitner. Noen vitner fant de, blant annet en mann som den gangen hadde vært i 9-10-årsalderen og som fortalte at han hadde sett UFOen. Etterforskerne greide også å verifisere at de navnene som var oppgitt som vitner i avisartikkelen var ekte og at disse menneskene virkelig hadde levd. Både brønnen og gravstedet ble lokalisert, men lokale myndigheter nektet dem å undersøke saken nærmere fordi de ikke ville ha noe stort oppstyr om saken. De søkte om tillatelse til å åpne graven, men dette ble avslått av lokale myndigheter. Neste gang de kom tilbake var brønnen med vrakrestene tildekket og inngjerdet med et solid gjerde og gravsteinen var fjernet. De konstaterte likevel en del ting. En mann som hadde bodd i nærheten av brønnen og drukket av vannet derfra hadde blitt syk. Han led av et fryktelig tilfelle av artritt (leddgikt). Leddene sprakk og hevelsene i armner og hender minnet om golfballer. Selv mente han at han hadde fått sykdommen på grunn av det som befant seg i brønnen. Rundt brønnen var det et område hvor det ikke vokste noen ting. Etterforskerne fant også metallfragmenter i området der UFOen styrtet. Disse ble sendt til et laboratorium som konstaterte en sjelden legering av metall, en legering som var mulig å få til, men som krevde avansert utstyr. Etterforskerne som gikk gjennom både alle vitneutsagnene og alle indisiene konkluderte med at hendelsen riktignok ikke var bevist, men at indisiene var så sterke at det var 85% sannsynlighet for at den virkelig hadde funnet sted slik som det var beskrevet.

Var Tunguska-katastrofen et UFO-krasj?

Den 30.juni 1908 skjedde det noe i Tunguska i det sibirske høylandet som mest av alt må ha fortonet seg som litt av en apokalypse. Det skjedde en voldsom eksplosjon et stykke over bakken. Alle trær i en omkrets på over 30 kilometer ble blåst overende. Så sent som i 1960 kunne man fortsatt observere de voldsomme virkningene eksplosjonen hadde på omgivelsene og det var mulig å se de forkullede restene av trær fra luften. Mange av dem hadde fått hele barken slitt av. Øyenvitner og folk som bodde i området da katastrofen inntraff kunne fortelle at de like før eksplosjonen hadde sett en ildkule som kom farende over himmelen, så kraftig og så lyssterk at den fikk selv sollyset til å virke mørkt. Mange beskrev det som en søyle av ild som falt mot jorden etterflt av tre eller fire skrall og en knasende lyd. Eksplosjonen hadde en slik kraft at hester som gikk ute 600 km borte ble slått i bakken og en del av innbyggerne i dette tynt befolkede området fikk merkelige brannsår på kroppen. Bonden S.B Semenov som satt på trammen utenfor huset sitt mer enn 60 km borte, fortalte at han hadde senket blikket instinktivt ved synet, og at eksplosjonen medførte at skjorten hans nesten brente seg fast i kroppen hans. Sekunder senere ble han feid av trappen av det voldsomme lufttrykket og ble slått i svime. Da han våknet igjen, hørte han et voldsomt bulder, omtrent som torden. En nabo, P.Kosolopov hadde stått med ansiktet mot ildkulden og ble ikke oppmerksom på noe uvanlig før ørene hans begynte å svi. En tugusisk reingjeter fortalte vitenskapsfolkene etterpå at en flokk på 500 reinsdyr hadde blitt totalt utslettet. I hytta til en annen gjeter var alt brent opp, inklusiv klærne hans.

Ingen forklaring

Den dag i dag finnes det ingen forskere som kan si med sikkerhet hva som egentlig skjedde denne dagen i Tunguska. Flere hypoteser har blitt satt fram, fra meteorittnedslag, kometnedslag, et stykke antimaterie som kom inn i jordatmosfæren, et svart hull og så videre. Et merkelig faktum er at eksplosjonen ikke etterlot seg noe krater, noe som ville ha vært å vente hvis det hadde vært en komet eller en meteor som slo ned. Men noe slikt finnes ikke, bare spor etter en voldsom eksplosjon som mest av alt ligner på en atomeksplosjon. Typisk for atomeksplosjoner er nettopp den voldsomme trykkbølgen og varmeutviklingen. Overlevende etter Hiroshima-bomben opplevde at klærne deres ble brent av og de fikk store brannskader i huden. Senere undersøkelser har også vist spor av radioaktivitet i området. Undersøkelser av variasjonen i jordmagnetismen på den tiden viste også en slående likhet med den virkningen en atomeksplosjon i atmosfæren har. Hvis det var en komet, meteoritt eller et annet himmellegeme som braste inn i jordatmosfæren og traff Tunguskaområdet i Sibir denne dagen, har man med rette undret seg over at det ikke er bevart noen bestanddeler av dette himmellegemet. Så langt er det i alle fall ikke funnet spor av det.

Atomeksplosjon?

Man har derimot funnet bitte små grønne partikler som kalles trinitter. Dette er også et tegn på at det faktisk var en atomeksplosjon. En slik eksplosjon får nemlig jord og støvpartikler til å smelte og danner slike små trinitter, som de kalles. Endringene i plantevekst etter katastrofen er de samme som har blitt observert etter Hiroshima og Nagasaki-bombene. I tillegg peker ødeleggelsene av skogen i området mer mot en intens utstråling fra en atombombe enn fra en vanlig avsviing. I følge to russiske forskere, Alexander Kazantsev og Felix Zigel mener alt dette tilsammen peker i retning av at vi har å gjøre med en atomeksplosjon som inntraff i en høyde over bakken på omlag 3 km. Men hva kan ha forårsaket en atomeksplosjon over Sibir i 1908?

Så hva var det som egentlig skjedde?

Tallrike øyenvitneskildringer forteller at man så en stor, blåaktig, sylinderformet gjenstand med en hale i flere farger etter seg. Vitnene forteller om øredøvende støy, noe som i følge forskerne kan tyde på at farten var moderat, kanskje rundt 2400 km /t. Det ødelagte området har form av en elliptisk kurve og eksplosjonen fulgte med andre ord en bestemt linje. I trinittkulene har man funnet metallfragmenter som trolig må stamme fra selve gjenstanden.

UFO-teori

Alle disse kjensgjerningene har ledet to britiske forfattere, John Baxter og Thomas Atkins til å trekke følgende konklusjon: Den 30.juni 1908 styrte et ukjent romfartøy i vanskeligheter mot jorden for å prøve å lande. Etter at det hadde kommet inn i jordatmosfæren, gjorde det en stor bue og gikk inn for landing. 3000 meter over bakken inntreffer imidlertid et totalt havari. Oppvarming av kjernefysisk drivstoff over kritisk terskel, fremkalte en atomeksplosjon på 30 megatonn som svidde av bakken i en omkrets av 40 km og forbrente mennesker som befant seg 600 km unna. Hvem som befant seg i dette romskipet og hvor de kom fra forblir et mysterium.

Kilde: Verdens uløste gåter, Forlaget Det Beste, 1977

-Jeg drepte en UFO-mann

En av dem som angivelig skal ha vært med på den topphemmelige militære etterforskningen av Roswell-hendelsen i 1947 var "Black Mac" Mark Magruder, en tidligere Ace WWll pilot. Han hadde båret på sin hemmelighet i over 50 år som følge av det taushetsløftet han hadde avlagt. På dødsleiet valgte han likevel å lette samvittheten og prate ut overfor familien sin. Han fortalte blant annet om hangar 18 ved Wright Patterson-basen i Dayton som var det stedet hvor vrakdeler og lik etter UFO-personell ble samlet inn. Fra Roswell-vraket hevdet han at det ble funnet 14 menneskelignende skapninger. De var små, målte ikke mer enn ca 120 cm, hadde store hoder og bare fire fingre. En av dem var i live da de ankom basen i Dayton. De hadde forsøkt å holde den i livet, men manglet nok de nødvendige kunnskaper om hva slike vesener trenger, så den døde etter hvert. Dette hadde tydeligvis tynget ham, og han led av samvittighetskvaler.

- Vi drepte ham, hadde han i følge sønnen sagt.

I følge ham og etter hvert også flere andre troverdige vitner, fungerte denne spesielle hangaren nærmest som et lager for styrtede UFO-vrak. De døden kroppene til UFO-mannskap som ble funnet på Roswell og andre steder, ble oppbevart i spesielle kolber og frosset ned på rundt 80 kuldegrader.

UFO-crash i Mexico

Roswell-hendelsen var nemlig ikke den eneste. I 1948 skal det også ha crashet en UFO ved Aztek i Mexico. Frank Scully, som var øyenvitne til hendelsen, forteller at han hadde kommet over et tallerkenformet fartøy på bakken. Fartøyet var omtrent 30 meter i diameter og hadde vinduer. Et av vinduene var knust. Inne i tallerkenen var det 14-16 humanoider, alle var døde. De målte fra 90 cm til noe over en meter. Tallerkenen var laget av lettmetall som minnet om aluminium, men metallet var utrolig solid og umulig å påvirke verken med varme eller drill.

Senere ble også dette området avsperret av militært personell, og vraket ble fjernet. Det spekuleres i om også dette vraket også ble fraktet til Wright Patterson-basen.

Fra 1947 til 1969 ble UFO-observasjoner etterforsket av det amerikanske flyvåpenet under kodenavnet prosjekt Blå Bok. Prosjektet hadde sitt hovedkvarter nettopp ved Wright Patterson-basen. Flere av dem som var med på prosjektet og arbeidet ved basen har i ettertid brutt med sine taushetsløfter og lekket opplysninger fra basen som har stadfestet av Wright Patterson fram til 1969 var et sted hvor UFO-materiale ble samlet inn, undersøkt og forsket på. Man skal ha lagret UFO-vrak i store underjordiske hangarer, og i tunneller under bakken var det laboratorier hvor kroppene til de døde androidene ble oppbevart og undersøkt.

Hensikten var trolig å prøve å utnytte teknologien i UFOene militært og teknologisk. Hvorvidt man har lyktes med dette, er vanskelig å si, men mange har spekulert i om en del av USA's høyteknoloske prosjekter, som Stealth- flyet kan være basert på UFO-teknologi.

I 1969 ble imidlertid basen flyttet fra Wright Pattersen og det spekuleres på at UFO-undersøkelsene fra da av ble utført på det topphemmelige Area 51 sør i Nevada.

UFO-crash i Kecksburg?

Den 9.desember 1965 ble det sett et kraftig lys fra himmelen over byen Kecksburg i Pennsylvania. Lyset var synlig over seks stater og ble sett av tusenvis av øyenvitner og kunne i utgangspunktet minne om en meteoritt. Da objektet nærmet seg Kecksburg, skjedde det imidlertid i følge øyenvitnene noe rart. Det bremset plutselig opp, saktnet farten, som om det gikk inn for landing, tok en sving for så å forsvinne i skogen like ved. Øyenvitnene antok at det hadde styrtet. Kort tid etterpå ble det observert et blått lys inne i skogen og en røyksøyle som steg til værs.

En av øyenvitnene heter Bill Bulebush og var på det tidspunktet opptatt med å skru på bilen sin utenfor huset. Han så lyset og nedslaget og av nysgjerrighet kjørte han i den retning som det hadde forsvunnet. Ved å gå etter lyset og røyken fant han raskt fram og observerte en kongleformet gjenstand som så ut som en slags kapsel. Kapselen ble beskrevet til å være på størrelse med en Volkswagen boble og var omkranset av en serie merkelige bokstaver, som minnet om egyptiske hieroglyfer. Bulebush våget seg forsiktig nærmere, men turde ikke gå helt borttil fordi han var redd gjenstanden skulle eksplodere. Etter en stund dro han igjen, men kom tilbake litt senere med sin lille sønn. Da var området avsperret og militære bevæpnet med geværer jagde vekk alle skuelystne.

Truet til taushet?

Noen greide likevel å komme seg gjennom sperringene og fikk sett objektet som lå der. Radiojournalisten John Murphy fra radiostasjonen WHJB var blant dem. Han fikk tatt noen bilder og rapporterte på radioen samtidig som han planla et dokumentarprogram om hendelsen hvor han hadde samlet intervjuer med flere av øyenvitner den aktuelle kvelden. Innen dette kom på lufta, fikk han imidlertid besøk av to agenter fra amerikanske myndigheter. I følge sentralborddamen lukket de seg inn på kontoret hans og hadde et lengre møte. Resultatet av møtet ble at de aller fleste bildene han hadde tatt ble konfiskert sammen med filmen. Dokumentarprogrammet han hadde laget ble omarbeidet under påskudd av at enkelte av vitnene ikke ønsket å stå fram. Konklusjonen i den omarbeidede versjonen av programmet var at objektet som falt ned hadde vært en meteor. Selv snakket han aldri mer om hendelsen. Før møtet med de mystiske agentene hadde han sett på dette som hans livs scope. Hva som enn hadde blitt snakket om på kontoret hans den dagen, forble en hemmelighet som han tok med seg i graven. I februar 1969 ble han påkjørt og drept av en uidentifisert bil da han skulle krysse gaten.

Hvem lyver?

Den offisielle rapporten fra amerikanske forsvarsmyndigheter etter hendelsen i Kecksburg var at det dreide seg om en meteor og at man ikke fant noe i skogen. I følge rapporten hadde tre militære stått for leteaksjonen som altså endte uten resultat.

Denne rapporten står imidlertid i skarp motsetning til det Bill Bulebush og flere andre øyenvitner kunne fortelle. I følge dem var det en stor avdeling soldater på plass med våpen ute i skogen. Etter at letingen hadde pågått en stund, observerte også øyenvitner at en militær lastebil forlot åstedet med noe stort gjemt under en presenning.

Det er helt åpenbart at noen lyver om denne historien. Spørsmålet er bare hvem og hvorfor.

Hvis det virkelig var en meteor som falt ned denne kvelden, hvordan kan det ha seg at flere øyenvitner kunne sverge på at den både hadde saktnet farten og endret kurs før den traff skogen? Og om så var, hvorfor var et meteorittnedslag så hemmelig at hele området måtte avsperres og bevoktes av bevæpnede soldater mens undersøkelsene pågikk?

Min konklusjon er at amerikanske forsvarsmyndigheter vet mye mer enn de vil innrømme.