Et forholdsvis lite kjent UFO-krasj skjedde i den lille byen Aurora i Texas i 1897. Dette var før amerikanske og sovjetiske forsvarsmyndigheter mørkla denslags hendelser for å være alene om tilgang til avansert og ukjent teknologi. Derfor kom også hendelsen i avisen og skapte store overskrifter i lokalavisen i lang tid. Dermed er det mulig å lese øyenvitners beskrivelse av hendelsen mer enn 100 år senere. Det som skjedde var i følge avisartikkelen i Dallas Morning News følgende. Et ukjent flyvende objekt ble sett av flere av innbyggerne denne aktuelle dagen. Det kom inn mot byen, endret kurs og høyde flere ganger, før det gikk inn for landing og traff en vindmølle på dommer Proctors eiendom. Sammenstøtet medførte at objektet eksploderte og vrakgods ble spredt over et stort område. Merk at dette skjedde flere år FØR luftskipenes tid og FØR brødrene Wright konstruerte den første flymaskinen som kunne fly. Artikkelen forteller videre at øyenvitner også fant piloten som var død og klart slo fast at objektet ikke kom fra denne verden. De som fant den døde piloten beskrev ham som en marsboer, liten av vekst og med uvanlig utseende. Piloten fikk en kristen begravelse på landsbyens kirkegård og graven ble markert med en liten gravsten med et romskip innrisset på stenen, ikke noe navn.
Vrakrestene etter krasjet ble samlet sammen og ble dels kastet ned i en brønn i nærheten av krasjstedet og noen av vrakdelene ble også gravlagt sammen med piloten.
85 % sannsynlighet
Historien medførte stor lokal sensasjon og det var avisskriving i lang tid etter hendelsen. Etter hvert ble den imidlertid glemt - helt til 1973 da UFO-etterforskere bestemte seg for å undersøke historien nærmere og prøve å komme i kontakt med gjenlevende vitner. Noen vitner fant de, blant annet en mann som den gangen hadde vært i 9-10-årsalderen og som fortalte at han hadde sett UFOen. Etterforskerne greide også å verifisere at de navnene som var oppgitt som vitner i avisartikkelen var ekte og at disse menneskene virkelig hadde levd. Både brønnen og gravstedet ble lokalisert, men lokale myndigheter nektet dem å undersøke saken nærmere fordi de ikke ville ha noe stort oppstyr om saken. De søkte om tillatelse til å åpne graven, men dette ble avslått av lokale myndigheter. Neste gang de kom tilbake var brønnen med vrakrestene tildekket og inngjerdet med et solid gjerde og gravsteinen var fjernet. De konstaterte likevel en del ting. En mann som hadde bodd i nærheten av brønnen og drukket av vannet derfra hadde blitt syk. Han led av et fryktelig tilfelle av artritt (leddgikt). Leddene sprakk og hevelsene i armner og hender minnet om golfballer. Selv mente han at han hadde fått sykdommen på grunn av det som befant seg i brønnen. Rundt brønnen var det et område hvor det ikke vokste noen ting. Etterforskerne fant også metallfragmenter i området der UFOen styrtet. Disse ble sendt til et laboratorium som konstaterte en sjelden legering av metall, en legering som var mulig å få til, men som krevde avansert utstyr. Etterforskerne som gikk gjennom både alle vitneutsagnene og alle indisiene konkluderte med at hendelsen riktignok ikke var bevist, men at indisiene var så sterke at det var 85% sannsynlighet for at den virkelig hadde funnet sted slik som det var beskrevet.
